Tilbake til Santorini

Etter stopp i fargerike Tyrkia og fine Rhodos, sto Santorini for tur. Her har vi vært før, (se arkivet mitt på bloggen!) men var likevel spent på å komme tilbake. Dette er nemlig en gresk øy som gjorde stort inntrykk sist vi var der. En liten bloggoppdatering fra Santorini mens vi var der finner du HER! og HER. De store cruisebåtene er for store til at de kan legge til havn i Santorini. De ankrer derfor opp ute på havet i nærheten. Og man blir fraktet til land med små båter. Man må regne med 15 – 20 minutters reisetid med båt inn til den lille havna Ormos. Her finnes det noen få butikker og spiseplasser. For å komme opp til Thira, som er den største byen på Santorini må man ta en taubane. Om det ligger mange cruisebåter inne langs Santorini må man regne med kø for å ta taubanen opp og ned. Den har bare noen få vogner, og det er plass til maks 6 personer i hver vogn. Det koster 5 Euro pr voksen og halv pris for barn. Den går rett opp en bratt og høy klippe!

For de som blir stressa i store høyder, anbefaler jeg å lukke øynene eller å se ned i gulvet inne i kabelvogna. Det er nemlig glassvindu rundt hele vogna!

Det finnes også en bratt, smal og glatt sti med 600 trappetrinn som man kan enten gå opp, eller bli fraktet opp på en eselrygg. Turen tar nærmere 1 time og anbefales ikke! Det blir også frarådet på det sterkeste å bruke esel som transportmiddel opp denne bratte klippen. Jeg har selv gått denne stien ned engang, og det var skummelt! Holdt på å skli på hver eneste trinn hele veien ned. Eslemøkk overalt gjør at denne stien er såpeglatt!! Derfor er det lurt å benytte seg av taubanen. For de som absolutt ikke vil gå opp en bratt klippe, eller ta en taubane rett opp denne klippen, er det mulig å ta en liten speedbåt fra havna Ormos og ut til Oia. Jeg så på et skilt at det kostet 10 Euro pr person og tok 12 minutt. Det pleier å være en del vind i dette området. Og derfor kan det også være en del bølger og røff sjø, bare så man er forberedt på det. Uansett hva man velger, så man ‘lide’ litt for å komme seg opp og fram her. Men det er bare å bite tennene sammen, for alt er glemt så fort man er på toppen. Da er man nemlig stappfull av adrenalin, og kjempeglad for at man endelig har kommet seg opp! = ) Under er noen bilder fra den lille havna Ormos, og fra taubanen opp klippen.

8 kommentarer

Siste innlegg