Flyturen i dag har jeg gruet meg til lenge. Grunnen til det er at vi skulle fly til en ‘destinasjon’ som er kjent for mye vær og vind. Om høsten og vinteren er det veldig ofte storm, stiv kuling og orkaner her. Og pga alle disse sterke stormene, var det mange jeg kjenner, som sa de rett og slett ikke tørte å fly hjem hit til jul. De var alle sammen redde for ubehagelige og voldsomme flyturer i full storm og uvær. Og ville ikke utsette seg for ‘påkjenningen’.

Litt engstelig gikk jeg mot flyet når det var klar for boarding. Så fort jeg var kommet meg inn, spurte jeg en flyvertinne om hvordan været kom til å bli. Hun unngikk å svare meg. Men sa jeg kunne få komme inn til pilotene. Når jeg spurte de hvordan flyturen kom til å bli, svarte de ærlig at det var full storm på Vestlandet. Og det var meldt veldig sterk vind. Jeg fikk beskjed om at det derfor kunne bli mye turbulens! Ganske så engstelig gikk jeg bort til setet mitt .. ; ( Ingen vei tilbake nå dessverre.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Stiv som en stokk satt jeg i flysete og bare ventet på uværet! Men merket ikke noe når vi kom over skyene. Når det var 20 minutt igjen av turen, og vi nærmet oss havet, sa piloten på høytaleren at det var svært sterk vind i området. Og beskjeder som det, gjør deg ikke akkurat mindre anspent! Klamret meg svett og hardt fast i sete mitt.

De siste 18 minuttene var det MYE turbulens! Og jeg prøvde desperat å snakke med noen som satt ved siden av meg. Den lille hadde sovnet, så var ikke mye selskap i henne. Men alle de andre som satt i nærheten var i sin egen verden. Opptatt med å høre på musikk eller hadde sovnet for lengst. Synd for meg! For det som hjelper meg i dårlig vær i lufta, er å snakke med noen. Men når jeg virkelig trengte noen, var jeg helt ‘alene’ på det stappfulle og lille Norwegian flyet.

Men heldigvis tok de siste og lange minuttene slutt. Og vi landet til slutt brutalt, på den korte rullebanen, helt ytterst ute ved havet. Når vi endelig kom oss ut av flyet, merket vi hvor mye det blåste! For hvert skritt vi gikk frem, blåste vi tilbake til start. Det begynte også å regne kraftig sidelengs når vi prøvde å komme oss inn på ankomsthallen. Og med håret til værs og jakken som blåste seg opp til en ballong, ankom vi omsider flyplassen. Og det var da jeg skjønte at jeg endelig har kommet hjem. Hjem til vær og vind! 

Pyntet fint med juletrær på det lille bagasjebåndet! = )

Kan dere gjette hvor vi er?

#desember #jul #reise #aktiv #mamma #mammablogg #inspirasjon